Minst 16 idrettsflater i Tromsø er innen rekkevidde

av: Jarle Heitmann, gruppeleder Ap og utvalgsleder for kultur-, idrett- og friluftsliv.Høsten 2021 åpnet Rødtindhallen på Kvaløya, som har ført til en umiddelbar stor effekt i ny rekruttering av barn- og unge til flere av hallidrettene i nærområdet. Det var da 37 år siden sist en kommunal idrettshall (på Stakkevollan) ble åpnet i Tromsø.

De siste 25 årene har det regelmessig blitt slått opp som en nyhet at hallsituasjonen ikke har vært tilfredsstillende i Tromsø. Det har vært helt rett! Jeg har like mange år bak meg som utøver og trener i innebandy og da utøvd dette spesielt Tromsøhallen, mens også Stakkevollhallen, Krokenhallen og Tromsdalshallen, og har kjent på frustrasjonen med for lite treningstid og at disse anleggene ble stadig mer slitt.Siden 2015 har jeg som folkevalgt med særlig ansvar for idrettspolitikk, jobbet intensivt for å bidra politisk til å finne de gode løsningene. Jeg har vært klar på at når Tromsøbadet som tidenes idrettsløft for kommunen sto klart, så måtte det være hallidrettenes tur. Fordi vi hadde sakket akterut og fordi det er der vi treffer flest barn- og unge som vil drive idrett, og som vi kan skape mest aktivitet for ved å bygge idrettsflater. Nå mener jeg at vi endelig kan si at minst 16 idrettsflater i Tromsø kommune er innen rekkevidde.

For det er antallet flater, og ikke nødvendigvis haller, som er viktigste mål for hva vi bør ha av anlegg. En idrettsflate er 40 x 20 meter, og betyr at alle etablerte og vanlige innendørsidretter får muligheter til å gjennomføre sin aktivitet med fulle banemål. I dag har vi rundt åtte-ni idrettsflater tilgjengelig i kommunen og medregnet eid av andre. Men vi bør ha mål om minst 16, fordi nasjonalt er det et måltall om en idrettsflate pr. 5000 innbyggere.  Med 77000 innbyggere, og jeg er optimist og tror vi er 80.000 i 2030, så bør 16 idrettsflater være det klare målet det nærmeste tiåret.

«Nøtten» i tenkningen rundt dette har hele tiden vært Tromsøhallen. Uavhengig om Tromsøhallen skal stå i 3, 5 år eller 20 år er det behov for oppgraderinger og tiltak. Uavhengig av om vi skal bygge nytt eller om det skal pusses opp. Det har vi nå gode prosesser på, og vi vil snart kunne ta en god begrunnet avgjørelse. Kjernen i problemet er at vi ikke kan ta ut Tromsøhallen av drift, for å fikse problemet, før vi har opparbeidet minst 3-4 nye idrettsflater i erstatning.

Tromsøhallen inneholder 3 idrettsflater og er det anlegget med størst og best kapasitet for trening, samtidig som det er det ene anlegget hvor det er rom for innendørs friidrett og for de store arrangementene. Det er godt å se hvordan f.eks. BK Tromsø den siste uka har arrangert landskamper i volleyball av høy kvalitet. Ja, hallen er slitt og har sett sine beste dager. Men med innsats vi ser fra lagenes frivillige sammen med kommunens dedikerte ansatte, får man det til å fungere. Å «ta ut» Tromsøhallen vil få noen negative effekter for både trening og arrangement, Utfordringen er godt kjent med anlegget, og vi er klar over disse.

Likevel kommer det regelmessig rop om at Tromsøhallen må rives nå og at man skammer seg over hallen. Men situasjonen er nå som den er, og dessverre er dette kontraproduktivt, fordi vi er mye mer opptatt av å skape løsninger, enn diskutere faktum som mange er veldig klare på og enig.

Derfor er minst 16 idrettsflater innen rekkevidde, fordi det er flere gode alternativer for løsninger. En aktuell løsning, er å bidra til å løse fotballens behov for en ny moderne storhall, slik at dagens Skarphallen kan tas i bruk til hallidrett. Det er også i prosess, å anlegge flere midlertidige idrettsflater i haller som blir ledige, som gjør at disse erstatningsflatene kan løses midlertidig, men på kort sikt. Dermed vil «kinder-egget» som skapes gjennom Skarphallen, raskere blir effektuert gjennom erstatningsflater.

Rent prinsipielt har Arbeiderpartiet og det politiske flertallet vært klar på at det skal bygges idrettsflater sammen med skoler. En av de største idrettspolitiske tabber som er gjort de siste årene, var å ikke bygge flerbrukshall når Sommerlyst skole ble «nybygd». Derfor er det nå standard at når skoler skal vedtas bygd, skal det også bygges idrettsflater. Som det ble gjort tidligere i år, når detaljregulering av Kvaløysletta skole og flerbrukshall ble vedtatt. Slik vil det også bli ved Tromsdalen skole.

Jeg vil også nevne at en forutsetning for gode idrettsmiljø er tilstrekkelig areal avsatt til idrettsformål. Jeg har vært på utallige møter med idretten og andre aktører som har flotte planer for egne anlegg og finansieringen på plass, men det som stopper planene er mangel på arealavsetning til idrettsformål. Det har vært en klar generasjonstabbe fra kommunens side, at når reguleringsplaner skal vedtas, så har man ikke satt av områder. Derfor er det nå et stort fokus på å gjøre gode prosesser i forbindelse med kommuneplanens arealdel, slik at det for fremtiden sikres areal til å etablere nye idrettsanlegg.

Så hvordan ender vi da opp med minst 16 idrettsflater? I 2030 mener er det klart realistisk å kunne ha tre nybygde flater i Tromsøhallen og fire flater i Skarphallen. I tillegg til dagens Krokenhallen, Tromsdalshallen, Stakkevollanhallen, Rødtindhallen, Tromstun og Gyllenborghallen. Så vil det bli to nye flater ved nevnte Kvaløysletta skole og Tromsdalen skole og ny flate ved Mortensnes skole i stedet for gymsalen som må pusses opp snart. I tillegg har vi en hallflate ved «gamle lærerhøyskolen» som bør disponeres til idrettsformål, men ikke nødvendigvis ballidrett. Uansett så blir antallet allerede der minst 16. Tar man i tillegg med to flater i Krafthallen, bedriftsidrettshall og ny hallflate ved ny fylkeskommunal skole i Brevika og det som er aktuell på klubbeide anlegg, så vil dette kunne være så høyt som 20.Dermed vil vi endelig ha nok idrettsflater til hallidrettene, slik at Tromsø kan gi spesielt barn- og unge, men også øvrig bredde og eliteidrett, en kapasitet som bidrar til at Tromsø fortsatt er en god idrettsby å utøve sin idrett i.